Bekjempelse av atomvåpentrusselen krever ansvarlige medier
Standpunkt fra dr. J. Enkhsaikhan
Forfatteren er Mongolias tidligere faste representant i FN, og styreleder i NGO Blue Banner. Følgende er hans forord til den årlige publikasjonen «Mot en verden uten kjernevåpen». Den siste utgaven vil være tilgjengelig på nett i løpet av noen få dager på
ULAN BATOR (IDN) – Første halvdel av 2020 har nok en gang vist at verden faktisk er blitt tett sammenkoblet, og at samarbeid mellom stater og andre interessenter er avgjørende for å håndtere de tre eksisterende eksistensielle truslene som ikke kjenner noen grenser: masseødeleggelsesvåpen, klimaendringer og Covid-19-pandemien.
Manglende handlekraft eller likegyldighet overfor slike trusler utvikler seg til en fjerde trussel. Vi er også vitne til en økt stormaktsrivalisering, både politisk og økonomisk, som kan ha negativ effekt på det internasjonale miljøet.
Pandemien. De nevnte truslene, spesielt den nåværende pandemien, viser at det ikke er behov for unilateralisme, proteksjonisme eller rivalisering, men heller multilateralisme, gjensidig forståelse og samarbeid for å håndtere de vanlige truslene og utfordringene på en meningsfylt måte. Påstanden om at det er bedre å henge sammen enn å henge alene understreker i dag viktigheten av bredt samarbeid i stedet for smal nasjonalisme og rivalisering.
Pandemien har vist at nasjonale helsesystemer i mange land og internasjonalt samarbeid for å fremme folkehelsen fortsatt står svakt i møte med pandemien, og at selv den utviklede verden ikke var i stand til å sette i verk effektive mottiltak. Det ble brukt for mye tid til å fatte nødvendige beslutninger og å utveksle informasjon og erfaringer om bekjempelsen. Arbeidet med å utvikle en effektiv vaksine skal ikke bare samle forskere og leger, men hele verden. Forhåpentligvis vil verden også samarbeide tett for å håndtere de andre eksistensielle truslene.
Masseødeleggelsesvåpen, inkludert kjernefysiske, biologiske og kjemiske våpen, utgjør en annen tydelig, eksistensiell trussel for menneskeheten. I lys av Covid-19-pandemien må vi ta en ny titt på den bakteriologiske (biologiske) våpenkonvensjon fra 1972 for å utelukke at pandemier brukes som våpen.
Når det gjelder atomvåpen, er ikke trusselen eliminert bare fordi den kalde krigen er over. Tvert imot har antallet atomvåpenstater økt. Selv om antallet amerikanske og russiske atomvåpen er redusert gjennom de tre tiårene etter den kalde krigen, er ikke atomvåpentrusselen tilsvarende redusert. Den har faktisk økt.
De essensielle amerikansk-russiske, bilaterale avtalene om eliminering eller reduksjon av atomvåpen er blitt tilbakekalt, mens andre er blitt torpedert. Hypersoniske våpen, romvåpen og andre avanserte våpen og våpensystemer blir stadig utviklet, samtidig som terskelen for bruk av atomvåpen senkes gjennom redusert utbytte.
Det er til og med snakk om å gjenoppta testing av atomvåpen, noe som kan ha en vidtgående dominoeffekt. Ikke-spredningsregimet svekkes grunnet avslag fra kjernevåpenstatene, partene i NPT, til å gjennomføre deres forpliktelse til å «gjennomføre forhandlinger med god vilje om effektive tiltak knyttet til opphør av atomvåpenløpet på et tidlig tidspunkt og til atomnedrustning».
Ensidig tilbaketrekking fra en multilateral avtale om Irans atomprogram kan ødelegge hele avtalen. Samtalene om å fjerne alle atomvåpen fra den koreanske halvøya er stoppet på grunn av partenes manglende vilje til å forplikte seg.
Disse forurolige hendelsene pågår samtidig som det påvises at bruk av atomvåpen – enten det bevisst, gjennom menneskelig eller systemisk feil eller rett og slett ved et uhell – vil være en større trussel enn den nåværende pandemien, med øyeblikkelige, mye større dødstall som godt utdannede og dyktige leger vil stå hjelpeløse overfor.
Med vår gode kjennskap til de ødeleggende humanitære konsekvensene ved bruk av atomvåpen – slik det ble vist i Hiroshima og Nagasaki i 1945 og vitneforklaringene fra Hibakushas – opprettet leger fra forskjellige land i 1980 en uavhengig, profesjonell organisasjon, kjent som International Physicians for the Prevention of Nuclear War (IPPNW). De har erklært at leger vil være hjelpeløse når det gjelder å yte tilstrekkelig medisinsk hjelp til ofrene, og at det best tilgjengelige hjelpemiddelet er å forebygge at katastrofen overhodet inntreffer.
Nylige studier av humanitære konsekvenser ved bruk av atomvåpen har overbevisende vist at bruken av bare noen få slike våpen vil resultere i hundretusenvis av umiddelbare dødsfall, fulgt av mye lidelse og mange smertefulle dødsfall. Det vil også føre til katastrofale forstyrrelser i det globale klimaet, med atomhungersnød som resultat.
Massemedienes rolle. Revolusjonen innenfor massekommunikasjon gjør media til allmennhetens mest direkte informasjonskilde. I dag er det forventet at medier spiller en viktig rolle i å øke befolkningens oppmerksomhet, forme offentlige holdninger og meninger, og gjennom befolkningens aktiviteter påvirke de endelige beslutningstakerne – regjeringene.
Imidlertid bør ikke media kun fungere som en formidler av allment tilgjengelig informasjon, siden sistnevnte inkluderer både mål, faktabasert informasjon og partisk informasjon, eller såkalte falske nyheter, som kan påvirke brukerne.
Mediene bør ikke følge logikken om at «gode nyheter er dårlige nyheter» eller «dårlige nyheter er gode nyheter», men bør fremme styrking av fred, sikkerhet og gjensidig forståelse mellom mennesker ved å formidle objektiv informasjon, vise hele bildet og ved å kontekstualisere problemstillingene som er involvert, for på den måten å sørge for at folk forstår problemene, utfordringene og mulighetene. På den måten kan de aktivt engasjere seg i å fremme problemstillene selv eller i grupper med lignende eller identiske synspunkter. [IDN-InDepthNews – 26. juni 2020]
Montasje med bilder av dr. J. Enkhsaikhan til venstre og torget Chinggis Khaan (Sükhbaatar) i Mongolias hovedstad Ulan Bator til venstre (CC BY-SA 4.0).