Nagasaki-møtet anbefaler konkrete tiltak for avskaffelse av kjernefysiske våpen
Av Ramesh Jaura
BERLIN | NAGASAKI (IDN) – Mer enn 50 000 atomvåpen har blitt eliminert siden det historiske toppmøtet på Reykjavík mellom den daværende amerikanske presidenten Ronald Reagan og hans kollega fra det tidligere Sovjetunionen Mikhail Gorbatsjov i desember 1987, som kulminerte i den banebrytende traktaten INF (Intermediate-Range Nuclear Forces Treaty). Men 17 300 atombomber gjenstår. Til sammen kan de utslette den menneskelige sivilisasjonen mange ganger og også det meste av annet liv på jorden, slik Nagasaki-appellen fra 2013 påpeker.
Federation of American Scientists (FAS) anslår at ni land besitter atomvåpen: USA (7700 stridshoder), Russland (8500), Storbritannia (225), Frankrike (300), Kina (250), Israel (80), India (mellom 90 og 110), Pakistan (mellom 100 og 120) og Nord-Korea (10).
Fem europeiske nasjoner – Belgia, Tyskland, Italia, Nederland og Tyrkia – har amerikanske atomvåpen i landene sine som en del av NATOs avtale om deling av kjernefysiske våpen. Omtrent to dusin andre nasjoner – Albania, Australia, Bulgaria, Canada, Kroatia, Tsjekkia, Danmark, Estland, Hellas, Ungarn, Island, Japan, Latvia, Litauen, Luxembourg, Norge, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Sør-Korea og Spania – hevder at de stoler på at amerikanske atomvåpen kan borge for landets sikkerhet. Dessuten har rundt 40 land kjernekraft- eller forskningsreaktorer som i teorien kan omgjøres til våpenproduksjon.
Ifølge eksperter har spredningen av kjernefysisk kunnskap økt risikoen for at flere nasjoner vil utvikle atomvåpen. Og dette til tross for at “faren for kjernefysisk utslettelse – ved et uhell, feilberegning eller feildesign – fortsetter å kaste sin mørke skygge over menneskehetens framtid.”
I tillegg, sier Nagasaki Appeal, svikter atomvåpenstatene i å oppnå mer framgang i retning en atomvåpenfri verden, og dette undergraver legitimiteten til ikkespredningsavtalen (NPT). Appellen advarer: “Atomvåpenstatenes gjentatte forsinkelser når det gjelder å oppfylle deres “utvetydige” engasjement for atomnedrustning har diskreditert spredningsregimet og kan ødelegge det.”
Den banebrytende Nagasaki-appellen utløp fra den 5. globale folkeforsamlingen i Nagasaki for avskaffelse av atomvåpen som løp fra den 2. til den 4. november 2013. Nagasaki var den andre – og til dags dato den siste – byen i verden som opplevde et atomangrep sammen med Hiroshima for 68 år siden. Innbyggerne i Nagasaki har fortsatt tradisjonen med å innkalle til slike globale folkeforsamlinger, som de har arrangert med jevne mellomrom siden år 2000.
Deltakerne på konferansen omfattet representanter fra frivillige organisasjoner og forskere fra Japan og utlandet. Igjen fikk de høre stemmene til hibakusha, overlevende etter den amerikanske atombombingen av Hiroshima og Nagasaki, og deres presserende appell om at eliminering av atomvåpen blir en realitet i deres levetid. De lyttet også til de håpefulle stemmene til unge mennesker som ønsker å ta et ansvar for å oppnå og bevare en verden uten atomvåpen.
En av de fremtredende deltakerne og foredragsholderne – som også har deltatt på de fire tidligere møtene som byen Nagasakis inviterte gjest – var David Krieger, president i Nuclear Age Peace Center, som har deltatt i utformingen av alle Nagasakis appeller.
Krieger sa i en i en e-postkommentar videresendt til IDN: “Nagasaki-appellen 2013 er et ekstraordinært dokument. Det gjenspeiler hvordan Nagasaki – den andre av planetens to atombombede byer – og de overlevende herfra sterkt ønsker å sikre at Nagasaki for evig tid blir den siste byen som noensinne har lidt en slik tragisk skjebne. Jeg mener at appellen bør leses av alle jordens borgere og studeres av ungdommer overalt.”
Et høydepunkt i appellen, sier Krieger er at den tar til etterretning kjernekraftulykken ved Fukushima i Japan i mars 2011: “Frykten og lidelsen hos Fukushimas borgere fornyet vår erkjennelse av faren for radioaktivitet, enten den stammer fra atomvåpen eller kjernekraft. Erfaringene fra Fukushima og atombombingen av Nagasaki og Hiroshima har vist oss at effekten av atomkatastrofer er ukontrollerbar i tid og rom,” heter det i appellen.
Til tross for “skremmende utfordringer” mener appellen at det finnes en grunn til håp. Blant annet ser vi en fornyet internasjonal oppmerksomhet mot de humanitære konsekvensene av bruk av atomvåpen. Den fastslår også at avhengighet av kjernefysisk avskrekking med nasjonal sikkerhet som formål er “en illusjon” i en verden der menneskelig og global sikkerhet trues av atomvåpen, mente Krieger.
Resolusjonen som ble vedtatt i november 2011 av delegatene fra Det internasjonale Røde Kors og Røde Halvmåne-bevegelsen beskriver hvor inhumane kjernefysiske våpen er. Den fastslår behovet for å “komme i mål med (…) forhandlingene om å forby bruk av og eliminere kjernefysiske våpen gjennom en juridisk bindende internasjonal avtale.”
De humanitære konsekvensene av atomvåpen har vært diskutert i FNs generalforsamling siden 2010 og ved forberedende komitémøter for NPTs tilsynskonferanse 2015. Regjeringen i Norge var dessuten vertskap for en internasjonal konferanse i Oslo i mars 2013 som tok for seg de humanitære konsekvensene av atomvåpen. Et oppfølgingsmøte vil bli arrangert av regjeringen i Mexico i februar i 2014.
Krieger fremhevet et annet aspekt av Nagasaki-appellen, som krever “en rekke konkrete tiltak, blant annet: Begynne forhandlingene om forbud mot og avskaffelse av atomvåpen, at USA og Russland iverksetter unilaterale og bilaterale atomnedrustningstiltak, utfasing av avhengighet av kjernefysiske våpen i alle lands sikkerhetspolitikk, større borgerdeltakelse i kampanjer om atomvåpenavskaffelse, etablere nye atomvåpenfrie soner, hjelpe ofrene fra Fukushima og lære leksen om at menneskeheten ikke kan fortsette med å stole på energi fra kjernekraft mer enn de kan stole på kjernefysiske våpen.”
Appellen slår fast: “Fukushima-ulykken har lært oss at vi ikke kan fortsette med å stole på kjernefysisk energi.” Den minner oss om at Senji Yamaguchi la fram hibakushaenes opplevelse av atombomben for FN i 1982, da han erklærte: “Ingen flere Hiroshima, ingen flere Nagasaki, ingen flere hibakusha, ingen flere kriger!”, og den legger også til: Ulykken ved Fukushima krever at vi også sier: “Ingen flere Fukushima!”
Appellen kommer også med noen konkrete råd til den japanske regjeringen, basert på de spesielle oppgavene denne har som verdens eneste land som har blitt angrepet med kjernefysiske våpen, fortalte Krieger. “Ansvaret omfatter å komme seg bort fra den amerikanske kjernefysiske paraplyen, vise lederskap med vilje til å oppnå en atomvåpenfri sone i Nordøst-Asia, vise lederskap for å avskaffe atomvåpen og være imøtekommende til internasjonal bistand for å kontrollere den radiologiske Fukushima-krisen.”
Appellen påpeker at lederne ved 532 japanske kommuner har uttrykt støtte til en atomvåpenfri sone i Nordøst-Asia. Det samme gjaldt 83 japanske og sørkoreanske parlamentarikere fra hele det politiske spekteret i en fellesuttalelse den 22. juli 2010. I september 2013 indikerte presidenten i Mongolia for FNs hovedforsamling at landet var interessert i å utforske om det kunne etableres en atomvåpenfri sone i Nordøst-Asia.
For å vise lederskap, sier appellen, bør Japan benytte muligheten som ligger i utenriksministermøtets initiativ for ikke-spredning og nedrustning (NPDI) som skal arrangeres i Hiroshima i april 2014. Japan, sies det, bør også oppfordre politiske ledere og regjeringsmedlemmer som skal delta på toppmøtet i G20 som vil bli arrangert i Japan i 2016 om å besøke Hiroshima og Nagasaki.
Videre: Deltakerne på Nagasakis globale folkeforsamling lover å fortsette med sine “ytterste anstrengelser for å oppnå en verden uten kjernefysiske våpen” og at: “Nagasaki må bli den siste atombombede byen.” Dette, bemerker Krieger, er et nødvendig mål for menneskeheten og for framtiden. “Det er den store utfordringen som møter alle oss som lever på planeten i atomalderen. Nagasaki gjør sin del for å lede an. De trenger våre stemmer og vår forpliktelse for å kunne lykkes.”
Konkrete tiltak
For at dette skal bli en realitet anbefaler appellen en rekke konkrete skritt – de fleste av disse har blitt foreslått av SGIs (Soka Gakkai International) president Daisaku Ikeda i fredsforslagene hans – inkludert:
Starte forhandlinger om et omfattende forbud mot og eliminering av atomvåpen i 2014, og at disse forhandlingene støttes av NPTs tilsynskonferanse i 2015 og høynivåkonferansen som er foreslått å finne sted senest i 2018.
Betydelige reduksjoner i USAs og Russlands strategiske og ikke-strategiske kjernefysiske arsenaler, både våpen som er utplassert og de som ikke er det, gjennom bilaterale eller unilaterale tiltak, samt stoppe all utvikling og modernisering av kjernefysiske våpensystemer i alle atomvåpenland. Dette vil bane vei for en omfordeling av 100 000 000 000 amerikanske dollar hvert år som heller kan møte sosiale og økonomiske behov. [IDN-InDepthNews – 16. november 2013]