Utfordringer gjenstår, men gode nyheter for kjernefysisk nedrustning
Av Ramesh Jaura
BERLIN (IDN) – Det er mange gode nyheter på området kjernefysisk nedrustning, men det er enda langt å gå før de som vil forby bomben kan “legge seg ned og sove i fred”. Nesten sytti år etter at atomvåpen først ble brukt i Hiroshima og Nagasaki, finnes det rundt 17 000 av dem som fortsetter med å true menneskehetens overlevelse.
De få landene som har disse masseødeleggelsesvåpnene planlegger å bruke mer enn 1 000 000 000 000 amerikanske dollar det neste tiåret på å vedlikeholde og modernisere dem. Mer enn én billion dollar over ti år, eller 100 000 000 000 dollar per år.
Selv om det meste av dette kommer fra skattebetalerne i landene med kjernefysiske våpen, viser en ny rapport at privat sektor investerer over 314 349 920 000 dollar i de private selskapene som produserer, vedlikeholder og moderniserer de kjernefysiske arsenalene i Frankrike, India, Storbritannia og USA.
Den gode nyheten er at 124 land rundt om i verden, inkludert motvillige atomparaplystater som Japan, har sluttet seg til en uttalelse som markerer en milepæl. Denne understreker at det er “sentralt for selve menneskehetens overlevelse at atomvåpen aldri blir brukt igjen, under noen som helst omstendigheter.”
Faktisk er det slik som ICAN, den internasjonale kampanjen for avskaffelse av atomvåpen, påpeker: Bare i 2013 alene har vi sett en eksponentiell vekst i antallet stater og internasjonale organisasjoner som har latt seg påvirke av unektelige bevis for de humanitære konsekvensene av atomvåpen og uttrykt dyp bekymring for den begrensede framdriften i den kjernefysiske nedrustningen.
I mars 2013 konkluderte konferansen om de humanitære konsekvensene av atomvåpen, som ble arrangert i Oslo av den norske regjeringen, med at ingen internasjonal handlingsplan på en effektiv måte vil kunne svare på en kjernefysisk detonasjon.
I september fokuserte det første høynivåmøtet om kjernefysisk nedrustning, sammenkalt av FNs generalforsamling (UNGA), på den humanitære tilnærmingen og de mange kravene om å forby atomvåpen, til tross for motstanden fra atomstatene. Regjeringen i Mexico kunngjorde i kjølvannet av dette at de vil avholde en konferanse for å fortsette diskusjonen omkring de humanitære konsekvensene av atomvåpen. Denne vil bli arrangert 13. til 14. februar 2014 i Nayarit på landets stillehavskyst.
Betydningen av fellesuttalelsen fra New Zealand den 21. oktober 2013 fra den første komiteen i FNs generalforsamling understøttes av studien til den nederlandske fredsorganisasjonen IKV Pax Christi – Don`t Bank on the Bomb – og av ICAN, den internasjonale kampanjen for avskaffelse av atomvåpen.
Mot dette bakteppet har Soka Gakkai International (SGI), en organisasjon som har jobbet mot en atomvåpenfri verden i mer enn et halvt århundre, ønsket velkommen og uttrykt støtte til “det pågående arbeidet med å tydeliggjøre den umenneskelige naturen til atomvåpen og å etablere en klar internasjonal norm som forbyr bruk av dem uansett omstendigheter.”
De katastrofale konsekvensene enhver bruk av atomvåpen ville fått, sier SGIs direktør for fredsarbeid Hirotsugu Teresaki til IDN, krever at vi nå tar neste steg og forplikter verdens regjeringer til å “slå utvetydig fast at slik bruk vil være et brudd på internasjonal humanitær lovgivning.”
Samtidig påpeker Teresaki, som også er visepresident i Soka Gakkai, at “selv om det åpenbart er gode humanitære argumenter for å forby atomvåpen, finnes det praktiske begrensninger – hovedsakelig at kjernevåpenstatene fortsatt ikke vil samarbeide.”
Han oppfordret til en felles innsats for å nå ut til opinionslederne og politikerne i kjernevåpenstatene: “Mange av dem har allerede erkjent at avskrekkingsdoktrinen ikke er gyldig i en verden hvor ikke-statlige aktører forsøker å skaffe seg tilgang til atomvåpenteknologi og har uttalt at en atomvåpenfri verden vil være en tryggere verden.”
I denne forbindelsen står det sivile samfunn overfor en viktig utfordring, mener Teresaki: “Vi må utvikle et felles språk, slik at både statene med og uten kjernevåpen kan ha en produktiv dialog.”
Teresaki la til at dette er fordi “det både er praktisk og moralsk nødvendig å befri verden for disse apokalyptiske våpnene. I denne forstand er arbeidet med å eliminere slike våpen i all hovedsak et globalt anliggende, et der alle parter har en konstruktiv rolle å spille.”
Hvorfor det er langt å gå før man kan gå inn i en epoke uten atomvåpen illustreres av rapporten “Don’t bank on the bomb” fra IKV Pax Christi og ICAN. Det er den eneste rapporten som viser hvordan 298 private og offentlige finansinstitusjoner fra hele verden investerer nesten 314 milliarder amerikanske dollar i 27 selskaper som er involvert i produksjon, vedlikehold og modernisering av atomvåpen.
Rapportens konklusjon lister opp alle finansinstitusjonene som er funnet å ha finansielle relasjoner til kjernevåpenprodusenter. 175 er basert i Nord-Amerika, 65 i Europa, 47 i Stillehavsasia, 10 i Midt-Østen og 1 i Afrika. Ingen er basert i Latin-Amerika eller Karibia. Blant bankene og de andre finansinstitusjonene som er tyngst involvert finner vi: Bank of America, Blackrock og JP Morgan Chase i USA, Royal Bank of Scotland i Storbritannia, BNP Paribas i Frankrike, Deutsche Bank i Tyskland og Mitsubishi UFJ Financial i Japan. [IDN-InDepthNews – 28. oktober 2013]