Saudi-Arabias atomfleksing forblir tynn – for øyeblikket
Av Emad Mekay
KAIRO (IDN) – Når atomavtalen mellom USA og Iran ble annonsert i juli, ble bildet i medier i statskontrollerte Saudi-Arabia av vestlige makter forstyrret av en ny, mektig nabofiende. De vanligvis tilbakeholdne saudiarabiske politikerne gav den vanlige diplomatiske responsen til avtalen, men på sosiale medier og statlige nyhetsmedia ble det skildret et helt annet bilde; dyp angst i befolkningen som inkluderte uttalelser om at det oljerike landet kan bruke sin rikdom til å satse på kjernekraft.
“Kongeriket kan kun se innad for å beskytte sitt folk, selv om det betyr å implementere et kjernefysisk program,” skrev Nawaf Obaid, seniorstipendiat ved King Faisal Center for Research and Islamic Studies. Et kjernefysisk Iran, sa han, “representerer en ekstrem fare for flere nasjoner, men få representerer en større fare enn Saudi-Arabia, som lenge har vært Irans viktigste motstander i Midtøstens maktsenter.”
Ironisk nok, avtalen som var skremmende for saudiarabere, ble utformet for å produsere et motsatt resultat. Rammeverket vil faktisk gradvis løfte sanksjoner mot Teheran for sin avtale om å kutte ned sine beredskapslager av lav-anriket uran med 98 prosent i 15 år og redusere sine installerte sentrifuger. Likevel, Saudi-Arabia og andre regionale arabiske allierte så avtalen som intet mindre enn en dramatisk endring av den regionale maktbalansen.
Iran kan bruke nye inntektsstrømmer for å forbedre sine konvensjonelle våpen og utvide sin regionale innflytelse uten å miste noe av sine vitenskapelige, teknologiske eller kjernefysiske forsprang over sine overbærende velstående arabiske naboer. Tross alt, arabiske hovedsteder har lenge stolt blindt på amerikanske garantier for sikkerheten i Gulfen, til et punkt der de forsømmer investeringer i vitenskapelig utvikling og støttet seg tungt på massive våpenkjøp fra USA som samlet støv i gamle lagerhus.
Irans enestående projeksjon av militær makt og innflytelse i nabolandet Irak og Syria, sammen med iransk støtte fra Jemen Houthi, er det bare opprørere som ergrer saudiarabere mer. Det er ikke rart at flere saudiarabiske eksperter roper så høyt de kan og vil fremme kjernefysisk industri. For å forsegle det hele, virker Obama-administrasjonen på dem som om Washington går tilbake på sine sikkerhetsløfter.
“Jeg syns Obama-administrasjonen har gjort en forferdelig jobb i å skape en regional sikkerhetstrategi,” sier Jeffrey Lewis, professor ved Middlebury Institute of International Studies i Monterey. “Det er ikke overraskende at allierte og partnere vil gi uttrykk for ubehag med det de ser på som strategisk fravik. De fleste saudiarabere blir skremt av forverring i regional sikkerhet og tror at Obama-administrasjonen er udugelig.”
“Jeg er motvillig til å konkludere med at dagens uro er permanent frem til vi ser hvordan den neste administrasjonen håndterer det regionale og bilaterale forholdet,” la han til.
Ifølge Midtøsten-eksperter lufter saudiaraberne sjelden sin frustrasjon offentlig og foretrekker å jobbe i kulissene eller i hemmelighet. Men denne gangen har saudiarabiske medier reagert på avtalen med historier som beskriver saudiarabias rakettstyrker i slående detalj, samt sine kjernefysiske ambisjoner.
Riyadh har allerede et atomprogram. I 2011 kunngjorde landet planer for bygging av seksten atomkraftreaktorer i løpet av de neste tjue årene til en kostnad på mer enn 80 milliarder dollar. Disse vil gi om lag 20 prosent av Saudi Arabia elektrisitet, mens andre, mindre reaktorer ble forutsett for avsalting.
Nylig, annonserte franske og saudiarabere forundersøkelser for å sikre kontrakter for to atomreaktoranlegg som skal bygges av Areva, et fransk selskap. Avtaler med Ungarn, Russland, Argentina og Kina er underveis for å bygge reaktorer som koster rundt 2 milliarder dollar hver.
The King Abdullah Atomic Energy City (KACARE) har tatt saken i egne hender, og det sies å være bemannet av unge forskere innprentet med en ideologi som ser Iran som den ultimate trussel mot nasjonens eksistens.
The International Atomic Energy Agency (IAEA) samarbeider tett med Riyadh i utviklingen av et fredelig atomprogram og behandlingstilbud mot kreft ved King Faisal Specialist Hospital and Research Center.
Men til tross for ny motivasjon og innledende forsøk, er mange Midtøsten-eksperter enige om at saudiarabiske tjenestemenn kan ønske alt de vil, men egentlig kan de ikke bygge et kjernefysisk våpen. Alt de gjør er å sysle med atomforskning og lager “støy”.
“Så langt har ikke denne støyen blitt til noe konkret utover høylytt prat ,” sa Avner Cohen, en forsker ved James Martin Center for Nonproliferation Studies.
Andre hindre gjenstår før man ferdigstiller et saudiarabisk atomprogram. Saudi-Arabia kontrollerer 16 prosent av verdens kjente oljereserver, men det er fortsatt et autoritært utviklingsland som mangler de pedagogiske og teknologiske ferdighetene til å utvikle kjernefysiske stridshoder eller ballistisk missilteknologi.
Det Al-Saud familiedrevne regimet har lenge ønsket å bruke penger på velferdsstaten og skjemme bort sine borgere med luksusartikler i stedet for å utvikle dype vitenskapelige eller personlige ferdigheter.
“Saudi-Arabia besitter bare en rudimentær sivil kjernefysisk infrastruktur, og mangler foreløpig de fysiske og teknologiske ressurser til å utvikle en stedegen atomvåpenkapasitet, “sa en fersk rapport fraNuclear Threat Initiative, en Washington-basert NGO som arbeider for reduksjon av atomvåpen.
Washington har snakket om å tilby Riyadh en “kjernefysisk paraply” som angivelig skal beskytte Gulf-statene, inkludert Saudi-Arabia mot et kjernefysisk Iran. Hvis dette ville gå videre ville avtalen faktisk begrense Saudi-Arabias kjernefysiske ambisjoner.
Under forslaget vil Saudi-Arabia forhandle om en sivil kjernefysisk samarbeidsavtale. Den er forventet å inkludere språk der Saudi-Arabia frivillig vil avstå fra anriking og gjenvinning. Tunge investeringer i King Abdullah Center for Atomic and Renewable Energy vil bli skalert tilbake og planer for et stort forskningssenter vil bli skrinlagt. Pengene vil gå til den amerikanske kassen i stedet. [IDN-InDepthNews – 25. oktober 2015]