Analyse av T.K. Fernandes
NEW YORK (IDN) – Siden den dødelige bruken av kjernebomber i Hiroshima og Nagasaki i 1945, har det internasjonale samfunnet tatt til orde for avskaffelse av atomvåpen. Til tross for treg fremgang har det sivile samfunnet fortsatt kjempet utrettelig for en atom-fri verden, og er faktisk ett skritt nærmere realisering i prinsippet.
Under en tale til IDN, direktør for fred og menneskerettigheter i Soka Gakkai International (SGI), bemerket Kimiaki Kawai viktigheten av kjernefysisk nedrustning, og staterte: ”Vi har felles globale utfordringer som klimaendringer, fattigdom, sult og katastrofer – så hvorfor utnytter vi ikke våre rike ressurser for et mer meningsfylt formål?”
SGIs administrerende direktør av Peace og Global Affairs, Kazuo Ishiwatari, fremla lignende følelser, og siterte konsekvensene av å frata borgere de nødvendige ressurser. ”Når folk ikke får de nødvendige ressursene, vil det føre til fattigdom … som til slutt vil føre til konflikter”, fortalte han IDN.
I den forstand kan det ikke være ekte fred uten nedrustning, fortsatte Ishiwatari.
SGI er en ”lay” buddhistisk organisasjon som har jobbet mot avskaffelse av atomvåpen i over 50 år.
I sin tale under den femte humanitær nedrustningskampanjeforumet, debatterte Ishiwatari viktigheten av det sivile samfunnet i nedrustningsprosesser. ”Det er fordi disse prosessene er nødt til å være humanisert … sivile samfunnsaktører er i stand til å gjøre betydelige og nødvendige bidrag for å bringe slike perspektiver inn”, uttalte han.
Ishiwatari fremhevet spesielt rollen som trosbaserte organisasjoner, som SGI, i slike prestasjoner til IDN, og sa at slike grupper hjelper til med å representere og formidle stemmene fra det sivile samfunn.
Lederen for det kjernefysiske nedrustningsprogrammet for PAX, Susi Snyder, veide også inn på emnet, hvor hun bemerket en felles respekt for menneskeverdet i det trosbaserte samfunnet.
”Troen samfunnet har samlet seg bak er et forbud mot atomvåpen fordi … atomvåpen er uforenlig med vår felles menneskelighet”, fortalte hun IDN, og legger til at trusselen om atom-vold er et “smertefullt angrep” på menneskeverdet.
PAX er et partnerskap mellom katolsk fredsorganisasjon Interchurch Peace Council (IKV) og Pax Christi.
I mai kom en koalisjon av trosbaserte organisasjoner sammen, inkludert både PAX og SGI, for å formidle sine stemmer kollektivt.
”Vi hever våre stemmer i navnet på mental helse og de felles verdier for menneskeheten. Vi avviser umoralen ved å holde hele befolkninger som gisler, truet med en grusom og ynkelig død. Vi oppfordrer verdens politiske ledere til å mønstre motet som er nødvendig for å bryte de økende spiralene av mistillit som undergraver levedyktigheten til menneskelige samfunn og truer vår felles fremtid”, ble det sagt i en felles uttalelse felles uttalelse.
På tross av 1970-traktaten på ikke-spredning av atomvåpen (NPT), er atomvåpen fortsatt utbredt.
Ifølge ICAN, eksisterer ca. 15 000 atomvåpen fortsatt og eies av kun ni land. The Arms Control Association (ACA) anslår en høyere beholdning på 15 500, 90 prosent av dem tilhører Russland og USA. Nesten 2000 av disse stridshodene er i høy beredskap og er klare til å lanseres i løpet av minutter, fant det svenske internasjonale fredsforskningsinstituttet.
Etter intensive forhandlinger på den siste NPT review konferansen i 2015, klarte ikke medlemsland, inkludert Russland og USA, å gjøre noen meningsfulle skritt mot en verden fri for atomvåpen.
Ishiwatari og Kawai uttrykte at de måtte endre forståelse av sikkerheten fra et syn som fokuserer på å ha nok våpen, til et nytt konsept som handler om humanitær sikkerhet.
Humanitær sikkerhet er en bredere ide om menneskelig sikkerhet som omfatter vern av ikke bare mennesker, men også miljøet, forklarte Rebecca Johnson, grunnlegger av Acronym Institute for Disarmament Diplomacy, IDN.
”[Humanitær sikkerhet] en plikt som ikke bare innebærer å fortsette med nedrustning, beskytte sårbare mennesker, deres menneskerettigheter og liv, men også for å ta positive handlinger for å bygge fred og sikkerhet og beskytte miljøet mot destruktive militære eller økonomiske aktiviteter”, uttalte hun.
Selv om menneskelig sikkerhet bidro til å ”humanisere” nedrustning, bemerket både Kawai og Johnson at ideen ofte ble brukt til å rettferdiggjøre militære aksjoner under dekket av Responsibility to Protect (R2P).
Humanitær sikkerhet fremhever i stedet beskyttende og ikke-voldelige handlinger, og pålegger både stater og borgere til å handle, sa Johnson.
For å omfavne denne ideen, og bevege oss mot en atom-fri verden, har mange sett mot utdanning.
”Utdanning om nedrusting må forholde seg til to aspekter: å gi nøyaktig informasjon og samtidig skape et tankesett … [hjelpe] folk tolke slike opplysninger på en mer meningsfull måte mot vår felles fremtid”, fortalte Kawai IDN.
Johnson bemerket behovet for å integrere nedrustningsutdanning med utdanning om menneskerettigheter, konflikthåndtering og fredsbygging, og å starte i tidlig alder.
”Utdanningen må starte tidlig og fortsette utover i livet og arbeid, for at folk og land skal kunne motstå våpenselgere, avskrekke og uskadeliggjøre voldelige situasjoner før de blir eksplosive”, uttalte hun.
FNs generalsekretær Ban Ki-moon har også understreket betydningen av å bringe diskusjonen av slike kritiske spørsmål til skoler i en rapport for å ”informere og styrke unge mennesker til å bli fredsagenter”.
Kawai sa at flere mennesker allerede er interessert i problemet.
I 2014, samlet SGI ungdom i Japan over 5 millioner underskrifter for en Nuclear Zero kampanje som roper om fjerning av atomvåpen. Oppropet ble presentert for Marshalløyene, hvis regjering har anlagt søksmål mot de ni atomvåpennasjonene, for å unnlate å oppfylle sine forpliktelser i henhold til internasjonal lov om å forfølge eliminering av atomvåpen i verden.
”Generation of Change” (Endringsgenerasjonen) gjorde også et løfte under det internasjonale ungdomstoppmøtet for atomvåpen avskaffelse i Hiroshima i 2015, hvor de staterte: ”Atomvåpen er et symbol på en svunnen tid; et symbol som utgjør eminent trussel mot vår nåværende virkelighet, og har ingen plass i fremtiden vi skaper… vi, ungdom rundt om i verden, mønstrer mot til å stå opp for og oppfylle disse tiårs gamle løftene om avskaffelse.”
Selv om den internasjonale domstolen avviste Marshalløyenes bud, har noe håp om forbud mot atomvåpen blitt gjenværende i FN.
The Open-Ended Working Group (OEWG) for å utvikle forslag til å ta frem multilaterale atomnedrustnings forhandlinger for oppnåelse og vedlikehold av en verden uten atomvåpen, foreslo en løsning på den første komiteen for FNs generalforsamling, om å innkalle til en konferanse i 2017 for å forhandle en juridisk bindende avtale som forbyr og eliminere atomvåpen.
„For 71 år siden, gikk vi inn i atomalderen, og i løpet av denne tiden har vi ennå ikke forbudt det mest avskyelige våpenet av dem alle: det kjernefysiske våpenet. Så for første gang på 71 år, er det en mulighet til å adressere det, til å forhandle om et forbud”, sa Snyder til IDN.
Hun bemerket at det har vært en utbredt, overveldende støtte til resolusjonen, “noe som vi aldri har sett.”
I en felles uttalelse, ønsket også andre trosbaserte organisasjoner resolusjonen velkommen, hvor de uttalte: “I tider med konflikt og økende spenninger som i dag – med atomvåpen som blir satt i sving igjen – er det enda mer kritisk å gjøre både internasjonale kriser og internasjonal konfliktløsninger atomvåpenfri.”
”Nå eksisterer det en historisk mulighet til å gjøre vesentlig fremgang og for denne generalforsamlingen til å oppfylle sitt mandat som en virkelig global institusjon, som representerer alle stater og fullstendig engasjere sivilsamfunn”, fortsetter uttalelsen.
Når vedtaket foreligger, må stater og det sivile samfunn stå på sitt for å sikre en avtale som er sterk, universell og implementert, fortalte Snyder IDN.
”Jeg tror det vil ha betydning, jeg tror vi kommer til å endre dynamikken rundt dette problemet…å skape en plattform for fred i det tjueførste århundre”, sa hun. [IDN-InDepthNews – 20. oktober 2016]