Av Neena Bhandari
SYDNEY (IDN) – Nå som teppet lukkes for 2016, året som markerte femårsdagen for Fukushima og 30-årsdagen for Tsjernobyl kjernekraftkatastrofer, sendes en dyster påminnelse om de ødeleggende humanitære og miljømessige konsekvensene av disse masseødeleggelsesvåpnene, besluttsomheten til å fri verden fra atomvåpen er sterkere enn noen gang før.
FN-resolusjonen A/C.1/71/L.41, oppfordrer til forhandlinger om et «juridisk bindende instrument for å forby atomvåpen, lede mot deres totale eliminering”, ble vedtatt på 71. møte i den øverste komiteen i FNs generalforsamling (UNGA) 27. oktober 2016 med 123 medlemmer, inkludert kjernefysiske Nord-Korea, stemte i favør for å ta frem de multilaterale atomnedrustningsforhandlingene, 38 stemte mot og 16 avsto.
Australia, som en gang var en forganger for atomnedrustning, valgte å motsette seg Resolusjonen selv om kontinentlandets 26 nærmeste naboer i Asia-Stillehavet stemte i favør sammen med afrikanske, latinamerikanske og karibiske land.
International Campaign to Abolish Nuclear Weapons (ICAN) Australias kampanjeleder, Tim Wright sier, “Om Australia fortsetter å motsette seg denne forsinkede traktaten, i stedet for å stå opp for hva som er moralsk riktig og nødvendig, velger de å stå med det lille antallet kjernevåpennasjoner og andre som hevder at atomvåpen er legitimt”.
Han legger til: ”Australias forsøk på avspore FNs arbeidsgruppe for kjernefysisk nedrustning var et ekstraordinært trekk, og et som slo tilbake spektakulært. Det resulterte i en klarere anbefaling og styrket beslutningen til andre nasjoner om å starte forhandlinger i 2017, om en avtale som forbyr atomvåpen.”
Resolusjonen følger tre mellomstatlige konferanser, eksaminering av den humanitære påvirkningen av kjernefysiske våpen, som ble holdt i Norge, Mexico og Østeriket i løpet av 2013 og 2014. Disse konferansene viste vei for de atomfrie landene, slik at de spiller en større rolle i nedrustningen.
Ber Australia om å umiddelbart avslutte sin hevdede avhengighet av amerikanske atomvåpen, Wright fortalte IDN, ”Dette farlig politikk utvidet kjernefysisk avskrekking undergraver nedrustning og fremmer spredning. Det sender en melding til andre nasjoner at disse masseødeleggelsesvåpen er legitimt, nødvendig og nyttig. Det kan ikke være noen begrunnelse overhodet for denne politikken. Ingen andre land i vår umiddelbare region hevder beskyttelse mot atomvåpen.”
Kjernefysiske stater og land som abonnerer på USAs utvidede kjernefysiske avskrekking som sikkerhet, som for eksempel Australia, Japan og Sør-Korea, motsatte seg resolusjonen.
Det er verdt å merke seg at New Zealand støttet resolusjonen, noe som stemmer med de siste tiårene av sosial og rettshistorie om problemet rundt kjernevåpen. Wright sier, ”Australia var en gang tilhenger av nedrustning, men har i de senere år snudd prinsippene sine helt rundt dette problemet, og griper enhver mulighet til å forsvare den videre posisjonen og den potensielle bruken av de verste masseødeleggelsesvåpnene.”
New Zealand, Indonesia, Malaysia og Thailand er blant de landene i regionen som er mest sannsynlig å spille en hovedrolle i forhandlingskonferanse som er planlagt i mars og juni 2017 i New York.
Tidligere formann av New Zealands parlamentarikere for Nuclear Non- Proliferation and Disarmament (PNND), Maryan Maryan Gate fortalte IDN, ”Det er sjokkerende at Australia motsetter seg resolusjonen L41. Det er ingen rasjonell forklaring på det annet enn å erklære det åpenbare, og det er at deres troskap til USA overtok alle andre hensyn. Australia har aldri vært i forkant av den anti-kjernefysiske bevegelsen og så det burde ikke komme som noen overraskelse at Australia stemte slik det gjorde. Med en konservativ liberal regjering, det er helt klart ingen appetitt for mot i denne saken.”
Blant de 34 Asia-Stillehavslandene som stemte på dette, var det kun fire som stemte i mot det, det var Australia, Japan, Mikronesiaføderasjonen og Sør-Korea, og fire andre – Kina, India, Pakistan og Vanuatu avsto fra å stemme.
”Å være så i utakt med dine nærmeste naboer, i en sak av en slik strategisk og potensielt katastrofale betydninger, synes å være uansvarlig. Australia trenger å bruke sin betydelige vekt til å engasjere seg med Asia-Stillehavsfora, som for eksempel regionale sikkerhetsdiskusjoner, ikke trekke seg ut i fra dem.” sier Street.
Australia har støttet globale forbud om kjemiske og biologiske våpen, landminer og klasevåpen. ”Australia har forpliktet seg til å eliminere kjernevåpen utført på en effektiv måte. Men så lenge som trusselen om atombombe-angrep eksister, fungerer USAs utvidede kjernefysiske avskrekking som Australias sikkerhetsinteresser”, sa en talsmann for Australia’s Department of Foreign Affairs and Trade (DFAT) til IDN.
I følge den årlige meningsmålingen i 2016 av Lowy Institute for International Policy basert i Sydney, støtte for USAs allianse som har gitt ni poeng: 71 prosent av australierne ser alliansen som ”veldig” eller ”ganske” viktig for Australias sikkerhet, den laveste nivået av støtte siden 2007, men det er fortsatt åtte poeng høyere enn resultatet det året.
Australia føler at dets innsats må pekes mot å styrke Ikkespredningsavtalen (NPT), som er hjørnesteinen i den globale nedrustnings- og ikke-spredningsregimet, og som gjennomfører sine forpliktelser, slik som de ble enige om i handlingsplanen ved 2010 NPTs gjennomganskonferanse.
”En forbudstraktat mot atomvåpen, uten deltakelse av de landene som har kjernefysiske arsenaler, eller uten tilbørlig hensyn til det internasjonale sikkerhetsmiljøet, ville vært ineffektivt i å eliminere atomvåpen!; la DFATs talsmann til.
Mens NPT forblir avgjørende for å hindre spredning av atomvåpen og som grunnlag for nedrustningsforhandlinger, sier Wright, ”Forbudstraktaten mot atomvåpen er et mål utformet for å gjennomføre artikkel VI i NPT. Forbudstraktaten vil lukke smutthull i det eksisterende internasjonale juridiske regimet som styrer atomvåpen. Det vil gjøre det klart hevet over all tvil at det er ulovlig for enhver nasjon å bruke, teste, produsere eller ha beredskapslager av atomvåpen.”
Wright legger til: ”Det er dypt bekymringsfullt at Australia og flere andre pro-atomvåpennasjoner synes å ha forlatt sin støtte til NPT, de nekter å overholde sine forpliktelser i henhold til traktaten om å følge forhandlinger for kjernefysisk nedrustning.
Alle 191 NPT-statlige partene har forpliktet til artikkel 6 å ”følge forhandlingene i god tro om effektive tiltak knyttet til opphør av atomvåpenkappløpet på et tidlig tidspunkt og til kjernefysisk nedrustning”.
I 1996 gjorde den internasjonale domstolen dem oppmerksomme på at de har en forpliktelse til å bringe disse forhandlingene til en konklusjon. Resolusjonen L.41 samsvarer med denne forpliktelsen og forsøker å gi et praktisk uttrykk for det”, sier Ramesh Thakur, Director of the Center for Nuclear Non-Proliferation and Disarmament, Crawford School of Public Policy at the Australian National University in Canberra.
Fire av de fem kjernefysiske våpen “statene som er undertegnet NPT, Frankrike, Russland, Storbritannia og USA, stemte mot resolusjonen ved siden av Israel, et ikke-PT kjernekraft. Kina, som har rundt 260 atomstridshoder, India med mellom 100-120 stridshoder og Pakistan med mellom 110-130 stridshoder, avsto.
Thakur sier: ”En juridisk atomforbudstraktat i seg selv kan ikke levere kjernefysisk nedrustning, men det kan være et viktig element for å gjenopplive flagging av det viktige momentet og gi ny energi til innsats for å gå fra et forbud til total eliminering av kjernefysiske stridshoder og demontering av atomvåpen-infrastruktur.”
Siden ratifiseringen av NPT i 1973, har Australia mer eller mindre hatt en tverrpolitisk tilnærming til globale atomsaker. Som Labour Party senator og ”Shadow”-utenriksminister Penny Wong sa i en pressemelding, ”Labour støtter effektive og gjennomførbare tiltak mot ikke-spredning og nedrustning, og vil fortsatt satse aktivt på en vei mot disse målene. Labour deler internasjonale frustrasjoner med tempoet på nedrustningen, vi er fortsatt forpliktet til saken om å til eliminere atomvåpen.”
Den australske Greens har også oppfordret utenriksminister Julie Bishop å forklare hvorfor Australia stemte mot resolusjonen.
”Australia bør støtte bevegelser i UNGA for en konvensjon for å eliminere atomvåpen. Australia bør endre sin utenrikspolitikk til å reflektere endrede omstendigheter og bør uavhengig forfølge Australias interesser før Mr. Donald Trump tar over som president i januar neste år. Disse inkluderer samsvar med de ikke-aggresjon klausuler i FN-pakten og traktaten Amity og samarbeid i Sørøst-Asia”, fortalte tidligere australske diplomat, Dr Alison Broinowski, IDN. [IDN-InDepthNews – 15. desember 2016]
Bilde: FNs hovedforsamling førstekomité i møte. Kilde: ICAN | 28. oktober 2016.