Av Thalif Deen
FN (IPS) – Advarslene fra FN og fra aktivister mot atomvåpen er stadig mer illevarslende: Verden er nærmere en atomkrig – ved design eller ved et uhell – mer enn noen gang før.
De nåværende konfliktene – og den intense ordkrigen – mellom stater med og uten atomvåpen – Russland vs. Ukraina, Israel vs. Palestina og Nord-Korea vs. Sør-Korea – tilfører drivstoff til en saktebrennende ild.
Og ifølge en rapport fra 27. september i New York Times skal Russlands president Vladimir Putin ha sagt at han planlegger å senke terskelen for sitt lands bruk av atomvåpen – og er forberedt på å bruke våpnene sine som svar på ethvert angrep utført av Ukraina med konvensjonelle våpen som skaper «en kritisk trussel mot vår suverenitet».
Den nye trusselen følger en forespørsel fra Ukrainas president Volodymyr Zelensky om langdistansemissiler, ekstra jagerfly og droner fra USA under hans besøk i Washington, DC, forrige måned.
I følge utenriksdepartementets byrå for politisk-militære anliggender har USA gitt mer enn 61,3 milliarder dollar i militær bistand “siden Russland startet sin overlagte, uprovoserte og brutale fullskala invasjon av Ukraina” 24. februar 2022, og ca. 64,1 milliarder dollar i militær bistand siden Russlands første invasjon av Ukraina i 2014.
USA har også brukt såkalt Presidential Drawdown Authority, som er ment for nødsituasjoner, ved 53 anledninger siden august 2021 for å gi Ukraina militær bistand på til sammen cirka 31,2 milliarder USD fra forsvarsdepartementets (DoD) lagre – som alle har utløst en atomtrussel fra Putin.
På spørsmål om atomtruslene som truer over pågående konflikter er reell eller ren retorikk, sa Melissa Parke, administrerende direktør for International Campaign to Abolish Nuclear Weapons (ICAN), vinner av Nobels fredspris 2017, til IPS: “Vi står for øyeblikket overfor den høyeste risiko for at det kan bli en atomkrig siden den kalde krigen. Det er to store konflikter som involverer atomvæpnede stater i Ukraina og Midtøsten der russiske og israelske politikere har fremsatt åpenlyse trusler om å bruke atomvåpen.»
Hun sa at det er økende geopolitiske spenninger mellom atomvæpnede stater, ikke bare mellom Russland og USA på grunn av vestlig militær støtte til Ukraina, men også mellom USA og Kina på grunn av amerikanske forsøk på å bygge et nettverk av allianser rundt Kina, så vel som USA. støtte til Taiwan – selv om vi heldigvis ikke har hørt noen åpenlyse atomtrusler fra verken Washington eller Beijing.
“Men det er en farlig trend i vestlige land, blant både kommentatorer og politikere, til å hevde at Russland bløffer fordi de ennå ikke har brukt atomvåpen. Den skremmende virkeligheten er at vi ikke kan vite med sikkerhet om president Putin – eller noen leder av en atomvæpnet stat – vil bruke atomvåpen når som helst.»
Avskrekkingsdokrtinen, som alle atommaktene følger, tilsier at det skal skapes en slik følelse av usikkerhet, som er en av grunnene til at det er en så farlig teori. “Vi vet ikke hva som kan føre til at en situasjon eskalerer ut av kontroll.”
“Det vi vet er hva som kan skje hvis det skjer: atomvåpen utgjør uakseptable humanitære konsekvenser, og i tilfelle atomvåpen blir brukt, har ingen stat kapasitet til å hjelpe overlevende i etterkant,” sa Parke, som tidligere jobbet for FN i Gaza, Kosovo, New York og Libanon og fungerte som Australias minister for internasjonal utvikling.
FNs generalsekretær Antonio Guterres beskrev atomvåpen som «dobbel galskap».
Den første galskapen er eksistensen av våpen som kan utslette hele befolkninger, samfunn og byer i et enkelt angrep. “Vi vet at enhver bruk av et atomvåpen vil utløse en humanitær katastrofe – et mareritt som går over grenser og påvirker oss alle. Disse våpnene gir ingen reell sikkerhet eller stabilitet – bare truende fare og konstante trusler mot vår eksistens.»
Den andre galskapen, påpekte han, er at til tross for den enorme og eksistensielle risikoen disse våpnene utgjør for menneskeheten, “er vi ikke nærmere å eliminere dem enn vi var for 10 år siden.”
“Faktisk er vi på vei i feil retning. Ikke siden den kalde krigens verste dager har spøkelset av atomvåpen kastet en så mørk skygge.»
«Kjernefysisk sabelrasling har nådd et febernivå. Vi har til og med hørt trusler om å bruke atomvåpen. Det er frykt for et nytt våpenkappløp,” advarte Guterres.
I mellomtiden reagerer Russland på endringen i USAs kjernefysiske holdning, så vel som på milliardene av dollar det kollektive Vesten pumper inn i den ukrainske krigsinnsatsen ved å tegne om sine egne kjernefysiske «redlines», ifølge wire service-rapporter.
I forrige uke, på et møte i Russlands sikkerhetsråd, kunngjorde president Putin at “Aggresjon mot Russland fra enhver ikke-kjernefysisk stat … støttet av en atommakt bør behandles som deres felles angrep.”
Tariq Rauf, tidligere sjef for verifikasjon og sikkerhetspolitikk, Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), sa til IPS at Russland i realiteten gjentar betingelsene de tradisjonelt har fastsatt i sine negative sikkerhetsforsikringer til stater som er parter i NPT og atomkraft. -våpenfrie soner (NWFZ).
Dette, påpekte han, er i hovedsak lik USAs, med den effekten at: Russland vil ikke angripe eller true med å angripe en ikke-atomvåpenstat som er part i NPT- eller NWFZ-traktaten med atomvåpen, med mindre den ikke- atomvåpenstat angriper Russland i samarbeid med en annen atomvåpenstat.
“Nå, siden vi er i en proxy-krig som involverer Frankrike, Storbritannia og USA (alle tre atomvåpenstatene) som materielt hjelper Ukraina med å angripe steder innenfor de internasjonalt anerkjente territorialgrensene til Russland, er det ikke overraskende at Russland har advart Ukraina og deres NATO-støttespillere om at langdistansebrann mot Russland rettet mot deres strategiske militærbaser kan utløse en atomreaksjon fra Russland.»
Som svar på ytterligere spørsmål fortalte Parke fra ICAN til IPS at alle ni land som har atomvåpen (USA, Storbritannia, Frankrike, Kina, Russland, Israel, India, Pakistan og Nord-Korea) moderniserer og i noen tilfeller utvider våpenlagrene sine. I fjor viste ICAN-undersøkelser at de brukte 91,4 milliarder dollar, og USA brukte mer enn alle de andre til sammen.
Alle disse landene følger avskrekkingsdoktrinen, som er en trussel mot hele verden siden den er basert på beredskap og vilje til å bruke atomvåpen.
Dette betyr at alle de atomvæpnede statene stilltiende truer resten av oss, gitt forskning viser at selv en regional atomkrig i Sør-Asia vil føre til global hungersnød som dreper 2,5 milliarder mennesker.
Den gode nyheten er at flertallet av landene avviser atomvåpen og støtter traktaten om forbud mot atomvåpen. TPNW er det eneste lyspunktet i en verden overskygget av konflikt. Den trådte i kraft i 2021, noe som betyr at den nå er internasjonal lov. Nesten halvparten av alle land har enten signert, ratifisert eller sluttet seg til traktaten, og flere land vil ratifisere den.
“Vi er sikre på at mer enn halvparten av alle land enten vil ha signert eller ratifisert den i nær fremtid. Press og oppmuntring fra sivilsamfunnet og kampanjer rundt om i verden har vært nøkkelen til å få TPNW til og sikre at flere og flere land slutter seg til den.»
På spørsmål om rollen som FN har spilt når det gjelder atomnedrustning – og om det er noe mer FN kan gjøre – sa hun: FN har alltid spilt en nøkkelrolle i atomnedrustning.
Det aller første møtet i generalforsamlingen ba om eliminering av atomvåpen. Siden den gang har det vært forumet der landene har forhandlet fram de viktigste multilaterale traktatene om atomvåpen, ikke bare forbudstraktaten, TPNW, men også ikke-spredningstraktaten og den omfattende testforbudstraktaten.
Generalsekretæren fortsetter å gi et sterkt moralsk og politisk lederskap, og bruker stemmen sin til å tydeliggjøre den uakseptable naturen til disse våpnene og det presserende behovet for å eliminere dem.
FNs kontor for nedrustningssaker (UNODA) spiller også en viktig rolle, og støtter og legger til rette for at FNs medlemsland kan slutte seg til TPNW. Denne uken på generalforsamlingens høynivåmøte vil vi se en ny seremoni der flere land offisielt vil ratifisere TPNW.
“Det er viktig at FN fortsetter å være en sterk stemme for eliminering av atomvåpen, støtte flere land som støtter traktaten til å slutte seg til den, og også minne de atomvæpnede statene og deres allierte som støtter bruken av atomvåpen om behovet å leve opp til sine forpliktelser og kvitte seg med atomvåpnene og infrastrukturen som støtter dem», erklærte Parke.
Merk: Denne artikkelen er brakt til deg av IPS NORAM, i samarbeid med INPS Japan og Soka Gakkai International, i rådgivende status med UN ECOSOC.
INPS Japan/ IPS UN Bureau Report