Økende antall konsern mot investering i atomvåpen
Av Jaya Ramachandran
GENEVE(IDN) — “Synet på atomvåpen er i endring. Den underforståtte tillatelsen til å produsere masseødeleggelsesvåpen avvises stadig mer av regjeringer, politikere, byer og finanssektoren”, ifølge en ny rapport som ble utgitt like før Russland invaderte Ukraina. Dette markerer et vendepunkt i historien etter den kalde krigen. Det er viktig å merke seg at den russiske invasjonen har gjenoppvekket frykten for en tredje verdenskrig, der atomvåpen ville spilt en rolle.
Rapporten ‘Rejecting Risk: 101 policies against nuclear weapons’ har blitt publisert av Geneve-baserte Internasjonale kampanjen for avskaffing av atomvåpen, som i 2017 ble tildelt Nobels Fredspris, og PAX, den største fredsorganisasjonen i Utrecht i Nederland.
Rapporten presenterer 101 finansinstitusjoner som begrenser investeringer i selskaper som er delaktige i produksjon, utvikling, idriftsetting, lagring, testing og bruk av atomvåpen. Rapporten påpeker at dette er en økning på 24 sammenlignet med den forrige rapporten. Av disse har 59 av institusjonene omfattende retningslinjer på plass. Disse er oppført på “æreslisten”. 42 av institusjonene har retningslinjer som ikke er altomfattende. De er oppført på “andreplass-listen”.
Æreslisten presenterer 59 finansinstitusjoner som har tatt til seg, implementert og publisert retningslinjer som på en omfattende måte forhindrer økonomisk innblanding i selskaper som produserer atomvåpen. Institusjonene på æreslisten holder til i Australia, Belgia, Canada, Danmark, Finland, Tyskland, Irland, Italia, Luxemburg, Mexico, New Zealand, Norge, Sverige, Sveits, Nederland, Storbritannia og USA.
I “andreplass”-avsnittet fremheves 42 finansinstitusjoner som har tatt steget å utelukke produsenter av atomvåpen fra sine investeringer, men som likevel ikke har omfattende retningslinjer i den forstand at de forhindrer alle typer økonomisk innblanding med atomvåpenprodusenter. Disse holder til i Aotearoa/ New Zealand, Østerrike, Belgia, Canada, Danmark, Frankrike, Tyskland, Irland, Italia, Malaysia, Norge, Spania, Sverige, Sveits, Nederland, Storbritannia og USA.
I følge rapporten henviser det økende antallet finansinstitusjoner som ikke investerer i atomvåpen til Traktaten om forbud mot kjernevåpen (TPNW) som en del av forklaringen på hvorfor retningslinjene deres tilsier ekskludering. “Det er en korrelasjon mellom den økende forståelsen for privatsektorens engasjement i atomvåpenprogrammer og antall retningslinjer som ekskluderer de involverte selskapene,” ifølge rapporten.
54 retningslinjer ble tatt med i rapporten ‘Don’t Bank on the Bomb’ fra 2016 før TPNW ble forhandlet frem. Etter at traktaten ble undertegnet, økte tallet til 77. Siden TPNW trådte i kraft, har antall kjente retningslinjer økt til over 100.
Traktaten ble adoptert av Konferansen — med 122 stater for, én stemme mot og én stat som avsto fra å stemme—i FN den 7. juli 2017, og ble signert av FNs generalsekretær den 20. september 2017. Etter at generalsekretæren godkjente det 50. instrumentet for ratifisering eller tiltredelse av traktaten den 24. oktober 2020, trådte den i kraft den 22. februar 2021, i samsvar med artikkel 15 (1).
Rapporten fremhever at det økende antallet finansinstitusjoner på listen gir et øyeblikksbilde på den fremvoksende normen i finanssektoren som tilsier at selskaper vil unngå å bidra til eksistensiell risiko. “I tillegg til økningen i identifiserte retningslinjer blir bruken av disse retningslinjene mer omfattende, et bilde på at finansinstitusjoner anerkjenner rollen de spiller i å ikke gå god for produskjon av inhumane våpen.
TPNW ser ut til å ha kraftig påvirkning, og rapporten viser bare én av måtene den har det på. Finansinstitusjoner som står bak 3,9 billioner dollar ($3,964,016,300,000) oppga spesifikt traktaten som en grunn til å utelukke atomvåpenindustrien fra investering og finansiering. Det utgjør omtrent en fjerdedel av alle verdier som holdes av finansinstitusjoner på æreslisten, utrolige 14 billioner dollar som ikke er tilgjengelige for bedrifter som er aktive i atomvåpenproduksjon.
“Atomvåpen er forbudt etter internasjonal lov, og investorer ser nå bedriftene bak bomben for det de egentlig er: risikabel business”, sier Susi Snyder, forfatter av rapporten. “Denne endringen i det juridiske landskapet medfører allerede endringer i finansindustrien.”
Hvis en bedrift gjør noe som utgjør et problem knyttet til bærekraft, styring, menneskerettigheter eller annet, kan finansinstitusjoner velge om de vil fortsette å finansiere disse problematiske aktørene eller ikke.
For å fortsette aktivitetene sine må disse problematiske selskapene generere kapital, og investorenes stemme kan av og til føre til endringer i problematisk atferd. Men ikke alltid, og det er da de økonomiske båndene brytes og problemselskapene svartelistes. Rundt halvparten av finansinstitusjonene i rapporten ‘Rejecting Risk’ utgir en slik svartelisten.
Identifiseringen av retningslinjer som skal inkluderes i denne rapporten er basert på anbefalinger fra fagfeller. “Nå som en betydelig prosentandel av nye penger ønsker å investere i fond med solide kriterier for miljø, samfunn og styring, og nå som traktaten om forbud mot kjernevåpen har trådt i kraft, antas det at antall retningslinjer som ekskluderer atomvåpenprodusenter bare vil vokse”, ifølge rapporten.
Videre sier rapporten: Finanssektoren leker alltid med risiko, fordi uten risiko er det lite rom for gevinst. Likevel er det fortsatt over 100 institusjoner som offentlig har sagt at atomvåpenindustrien er for risikabel og ikke verd de mulige gevinstene. [IDN-InDepthNews – 21. mars 2022]
Bilde: Rapportens forside