Av Ramesh Jaura
VIENNA (IDN) – «Den ytterste viktigheten av å sette den omfattende prøvestansavtalen (CTBT) i kraft, som et sentralt element i det internasjonale atomvåpen- og ikke-spredningsregimet», var et høydepunkt i den første sesjonen i den forberedende komiteen (PrepCom) for 2020-NPT-gjennomgangskonferansen fra 2. til 12. mai, i Østerrikes hovedstad.
PrepComs leder Henk Cor van der Kwast bemerket i sin oppsummering: «Den egentlige sammenligningen mellom den omfattende prøvestansavtalen, målene og objektivene i avtalen, ble understreket». 111 av medlemsstatene i NPT, ikkespredningsavtalen, deltok i arbeidet for komiteen på sitt første møte.
CTBT – forhandlet frem i Geneva mellom 1994 og 1996 – er nesten universell, men har fortsatt ikke blitt lovfestet. 183 land har signert på avtalen, hvorav 164 også har ratifisert den, inkludert de tre av atomvåpenstatene: Frankrike, Russland og Storbritannia.
Men 44 spesifikke kjernefysiske teknologiledende land må signere og ratifisere før CTBT, som har vært i limbo i 20 år, kan tre i kraft. Av disse mangler fortsatt åtte land: Kina, Egypt, India, Iran, Israel, Nord-Korea, Pakistan og USA. India, Nord-Korea og Pakistan har ennå ikke signert CTBT.
PrepCom-deltakerne ble enige om at Lassina Zerbo, eksekutivsekretær for den forberedende kommisjonen for den omfattende prøvestansavtalen (CTBTO), vil at traktaten skal gi verdenssamfunnet en permanent, ikke-diskriminerende, kontrollerbar og juridisk bindende forpliktelse til å avslutte en hvilken som helst atomvåpenprøvesprengning eller en hvilken som helst annen atomsprengning, som et middel for å begrense utviklingen og kvalitativ forbedring av atomvåpen, noe som begrenser både horisontal og vertikal nukleær spredning.
Deltakerne understreket at positive beslutninger om en avtale med atomvåpenstatene ville ha hatt en gunstig innvirkning på ratifikasjonen av avtalen. Disse statene ble oppfordret til ikke å vente på at andre stater skal ratifiserte traktaten først.
«Det spesielle ansvaret for atomvåpenstater har for å oppmuntre land som er oppført i vedlegg 2 til avtalen, om å undertegne og ratifisere den omfattende kjernekraftforbudsavtalen, ble bekreftet, og atomvåpenstatene ble pålagt å ta initiativ i denne forbindelse», Stod det i PrepCom-lederens sammendragsutkast.
Mens statspartier ønsket det eksisterende de facto-moratoriet velkommen for atomprøvesprengninger, uttrykte mange samme oppfatning om at dette ikke var en erstatning for en permanent og juridisk bindende forpliktelse til å avslutte atomvåpensprengninger og alle andre atomeksponeringer, som kun kan oppnås ved å sette den omfattende prøvestansavtalen i kraft. Viktigheten av å avstå fra aktiviteter som ville beseire CTBTs objekt og formål, ble understreket.
Et arbeidsnotat sendt av medlemmer av Ikkespredning og nedrustningsinitiativet (NPDI) bekreftet medlemmenes sterke forpliktelser til å styrke kjernefysisk testforbudsordning, inkludert CTBTs ikrafttredelse «så snart som mulig, samt Å fremme global kjernefysisk ikke-spredning og nedrustning».
Initiativet er en mangfoldig tverr-regional gruppe av stater som ikke har atomvåpen, som omfatter Australia, Canada, Chile, Tyskland, Japan, Mexico, Nederland, Nigeria, Filippinene, Polen, Tyrkia og De forente arabiske emirater.
Enda et annet høydepunkt i rådslagene i mai var deltakelsen av den japanske utenriksministeren Fumio Kishida, som kommer fra Hiroshima, som fikk sprengt atombomber over seg og Nagasaki i 1945. Han oppfordret samarbeid mellom kjernefysiske stater og ikke-kjernefysiske stater for å hindre spredning av atomvåpen.
«Nord-Korea har gjennomført to kjernefysiske tester og lansert mer enn 30 ballistiske missiler siden i fjor. Nord-Koreas kjernefysiske- og missilutvikling har nådd et nytt nivå og utgjør en reell trussel mot regionen og videre i det internasjonale samfunnet», sa Kishida PrepCom den 2. mai.
«Innsatsen mot en verden uten atomvåpen bør utføres på en realistisk måte, samtidig som man tar hensyn til sikkerhetsmiljøet som blir stadig mer alvorlig, inkludert Nord-Korea», sa Kishida.
En annen japansk statsborger, Izumi Nakamitsu, som er høyrepresentant (High Representative) for Disarmament Affairs United Nations (UNODA), sa i en uttalelse 8. mai – en uke etter å ha tatt ansvar – at en prioritert oppgave for den forberedende komitéen bør være «formuleringen av anbefalinger for å sikre full implementering av tidligere forpliktelser». Hun sa at hun var oppfordret til at alle parter syntes å være enige om at utfallene som ble nådd i 1995, 2000 og 2010, forble fullt gyldige.
«I denne sammenheng kan tiltak for å fremme ansvar, åpenhet og gjensidig tillit være avgjørende og kunne bygge videre på oppnåelsen av den forrige syklusen. Komiteen bør også prøve å identifisere en ny felles visjon for gjennomføringen av 1995-resolusjonen i Midtøsten. Dette bør inkludere tidlig omstart av inkluderende dialog mellom regionens stater.»
Betydningen av UNODAs høyrepresentantens bemerkninger er understreket av det faktum at, som i 2005, 2015-gjennomgangskonferansen (fra 27. april til 22. mai 2015) i New York, ikke var i stand til å komme til enighet om eventuelle materielle utfallsdokumenter. Tre stater – USA, Storbritannia og Canada – krasjet konferansen på grunn av innvendinger fra et ikke-statlig parti, Israel.
De tre statene hevdet at Egypt hadde ødelagt konferansen med sine krav om at revisjonskonferansens endelige erklæring gjentar oppfordringen om å etablere et Midtøst-våpenfri sone.
En slik sone var imidlertid påtatt av 2010-gjennomgangskonferansen, som ga konklusjoner og anbefalinger for oppfølgingstiltak innen kjernefysisk nedrustning, kjernefysisk ikke-spredning, fredelig bruk av kjernefysisk energi og Midtøsten, særlig implementering av 1995-beslutningen om Midtøsten. [IDN-InDepthNews – 14. mai 2017]
Foto: CTBTO administrasjonssekretær, Lassina Zerbo adresserer PrepCom den 2. mai 2017.